Spør et team i ett marked hvem som bør ta en beslutning, og svaret kan være «den som er nærmest arbeidet». Still det samme spørsmålet i et annet marked, og svaret kan være «den mest erfarne lederen i rommet». Begge svarene er forståelige. Begge påvirker hvor raskt arbeidet går fremover, hvem som sier fra, og hvor stor tillit folk har til resultatet.
For dem som arbeider med global ledelse på tvers av markeder, er slike forskjeller en del av hverdagen. Ledere ser ofte etter en enkel forklaring, og nasjonale tall for ulikhet kan virke som et godt utgangspunkt. De er offentlige, kan sammenlignes mellom land og ser ut til å si noe om hvordan myndighet og belønning er fordelt. Brukt med omtanke kan de gi nyttige spørsmål. Brukt som en snarvei til å beskrive lederstil kan de villede.
Hva Gini-koeffisienten måler
Gini-koeffisienten måler hvor jevnt noe er fordelt i en befolkning, vanligvis inntekt eller forbruk. Den går fra 0 til 1. Verdien 0 betyr at alle får like stor andel. Verdier nærmere 1 betyr at en større del av totalen er samlet hos færre personer.
Verdensbanken publiserer Gini-tall for de fleste land, basert på nasjonale husholdningsundersøkelser. De siste tilgjengelige verdiene omfatter:
| Marked | Gini-koeffisient | År |
|---|---|---|
| Norge | 0.27 | 2023 |
| Storbritannia | 0.32 | 2021 |
| Tyskland | 0.34 | 2022 |
| USA | 0.42 | 2024 |
| Sør-Afrika | 0.54 | 2022 |
Kilde: Verdensbanken, Poverty and Inequality Platform
Tallene må leses med noen forbehold. Undersøkelsene er gjennomført i ulike år. Noen land måler inntekt, andre måler forbruk. Tallet for Sør-Afrika er for eksempel basert på forbruk. Viktigst av alt beskriver koeffisienten husholdninger i et helt land. Den sier ikke direkte noe om hvordan en bestemt virksomhet fastsetter lønn, fordeler ansvar eller tar beslutninger.
Tre nivåer som lett blandes sammen
Samtaler om hierarki og belønning blander ofte tre ulike forhold.
Fordeling på markedsnivå. Dette er det Gini-koeffisienten måler: hvordan inntekt eller forbruk er fordelt i en nasjonal befolkning. Den gjenspeiler skattesystemer, arbeidsmarkeder, næringssammensetning og mange andre forhold.
Lønnsfordeling i virksomheten. Dette omfatter lønnstrinn, bonusordninger, forskjellen mellom de høyest og lavest lønnede og hvor åpent kriteriene for belønning deles. To virksomheter i samme marked kan være svært forskjellige.
Utforming av ledelse og beslutningsprosesser. Dette omfatter beslutningsmyndighet, godkjenningsveier, antall ledernivåer og hvem som forventes å ta opp bekymringer. Det formes av virksomhetens historie, eierskap, bransje og lokale forretningsvilkår, så vel som av markedet rundt.
Disse nivåene kan påvirke hverandre, men de er forskjellige. En høy nasjonal Gini-verdi viser ikke at virksomhetene i markedet er sterkt hierarkiske. En lav verdi viser heller ikke at de har en flat struktur. Ved å holde nivåene fra hverandre unngår ledere å trekke konklusjoner om et team ut fra et tall som aldri var ment å beskrive det.
Hvordan hierarki og belønning kommer til uttrykk i flernasjonale team
I samarbeid på tvers av landegrenser viser virkningene seg ofte i helt vanlige situasjoner.
Godkjenningsveier varierer mellom virksomheter og markeder. I noen team går et forslag videre når fagpersonene er enige. I andre venter det på godkjenning fra en overordnet leder. Å avklare den forventede prosessen ved prosjektstart kan bidra til færre forsinkelser og gjentatte diskusjoner.
Forventningene til å si fra varierer også. Når stillingsnivå veier tungt i møter, kan mindre erfarne kolleger dele synspunktene sine i mindre samtaler før en felles diskusjon. Ved å legge inn dette trinnet kan ledere få et mer fullstendig bilde og styrke tilliten til beslutningen.
Åpenhet om belønning er et tredje område. Noen virksomheter publiserer lønnsintervaller og bonuskriterier. Andre behandler dem som fortrolige. Når et team omfatter begge tilnærmingene, kan tydelige forklaringer på hvordan prestasjoner anerkjennes styrke troverdigheten og redusere misforståelser.
Ingen av disse praksisene er bedre enn de andre i alle situasjoner. Hver av dem gir mening i sin sammenheng. Det viktige for felles retning i ledelsen er at mennesker som samarbeider, forstår hvilke praksiser som gjelder, og hvorfor.
Tre spørsmål for global ledelse på tvers av markeder
Ulikhetsdata kan åpne en samtale. Disse spørsmålene gjør den mer praktisk.
Hvor tas beslutningene, og hvor forventer folk at de skal tas?
Kartlegg den faktiske beslutningsprosessen for noen tilbakevendende valg: budsjettgodkjenninger, ansettelser og endringer i omfang. Spør deretter teammedlemmer i hvert marked hvor de forventer at myndigheten skal ligge. Avvik mellom de to forklarer ofte mer av friksjonen enn en nasjonal statistikk.
Hvor synlige er belønning og stillingsnivå?
Se på hvordan lønnstrinn, bonuskriterier og veier til forfremmelse kommuniseres i hver del av virksomheten. Vurder hvordan stillingsnivå påvirker hvem som utfordrer et forslag, og når. Tydelige og konsekvente forklaringer hjelper team i ulike markeder å forstå hverandres handlinger.
Hvilke forskjeller kommer fra virksomhetens egne regler, og hvilke fra det lokale markedet?
Noen forskjeller gjenspeiler lokale regler, arbeidsmarkedsnormer eller kommersielle forventninger. Andre kommer fra virksomhetens styringsmodell, oppkjøp eller historie. Å skille dem viser hvilke forskjeller ledere bør tilpasse seg, og hvilke de kan samordne på tvers av virksomheten.
Bruk dataene med omtanke
Gini-koeffisienten er et nyttig mål med et tydelig formål. Den viser hvordan ressurser er fordelt i en befolkning, og kan gjøre en leder nysgjerrig på hvordan myndighet og belønning fungerer i et nytt marked. Den kan ikke beskrive en bestemt virksomhet, et team eller en leder. Samvariasjon er ikke det samme som årsakssammenheng. Samtidig har grunnleggende og institusjonelle strukturer indirekte forbindelser til hvordan ledelse og hierarki varierer mellom markeder.
Det mest pålitelige grunnlaget ligger nærmere: hvordan dine egne team tar beslutninger, hvordan de forstår belønning, og hva de forventer av ledere. Nysgjerrighet på disse spørsmålene, brukt konsekvent på tvers av markeder, gir gjerne et tydeligere bilde enn én enkelt statistikk.